Endelig seier igjen


Det ble til slutt hockeysifre i dagens kamp mot Vålerenga 3 på Greverud. Kanskje ikke så rart, ettersom Vålerenga er en stormakt i norsk hockey. Men klubben satser også på fotball, og tredjelaget deres var slett ikke noe dårlig lag. Heldigvis var dette dagen da Oppegård virkelig fikk ting til å stemme, og dermed ble poengene igjen på Greverud.

Årets nest siste hjemmekamp (hold av 29/9 i kalenderen for den siste) begynte i et forrykende tempo. Vålerenga hadde forsterket laget betraktelig siden forrige møte, men Oppegård var med på notene fra start. Ballen gikk hurtig i begge lag, og allerede i åpningsminuttene viste lagene lovende takter rundt motstandernes 16-meter.

Mål ble det likevel ikke før på en corner etter cirka kvarteret. Snorre slo hardt inn, og på bakre stolpe gikk David opp og headet ballen kontant i nettet. Et vakkert mål, og Davids andre på to kamper.

Kort tid etter ble det balanse i regnskapet. Oppegård-forsvaret fikk ikke klarert en ball inne i feltet, og Vålerenga-angrepet lot seg ikke be to ganger. En spiss var kjapt på pletten, snappet ballen og satte den i nettet bak Cato.

Omgangen fortsatte i samme stil, med høyt tempo og flere gode kombinasjoner på begge lag. Men det manglet litt på presisjonen de siste meterne, slik at begge lags forsvar klarte å hindre store sjanser. Oppegår ville likevel mest, og etter hvert kom også belønningen.

Jørn spilte gjennom Martin med en god gjennombruddspasning, men avslutningen var ikke av vanlig Martin-klasse. Bille plukket imidlertid opp ballen nede ved dødlinja og sendte den inn i feltet igjen. Der lå (på bakken ja) Snorre og ble truffet i rumpa. Men selv om han var både nede for telling og truffet, klarte Snorre å stokke beina godt nok til at han liggende fikk pirket ballen videre inn i mål.

Kort tid etter så Oppegård ut til å ha økt ledelsen til 3-1. Et godt innlegg fra Bille traff Dynna få meter fra mål. Keeper hadde ikke sjanse på den knallharde headinga fra kloss hold, men assistentdommeren var oppe med flagget for offside. Bildet over er ikke akkurat tatt fra riktig vinkel, men i forhold til femmeterstreken ser det ikke ut som Dynna kan ha vært mye innenfor motstanderen da ballen ble spilt. I tillegg er det fullt mulig at Bille var lenger framme enn både Dynna og motstanderen da han slo innlegget.

Uansett var det i stedet VIF som fikk en opptur før pause. En lang ball inn fra venstre gikk over Oppegård-forsvaret, og en kjapp Vålerenga-spiss fikk tid nok alene med Cato til å plassere ballen rolig i hjørnet. Dermed gikk lagene til pause med 2-2.

Andre omgang startet omtrent som første sluttet, med høyt tempo og jevnt spill. Og en ny Oppegård-nedtur. Bille måtte nemlig ut med skade etter et spark i vrista få minutter ut i omgangen, men han fikk god behandling på sidelinja, så det er lov å håpe på at venstrevingen snart er tilbake på banen.

Oppegård fortsatte kjøret, og etter et kvarters spill, tok laget ledelsen for tredje gang i kampen. Henrik fyrte av et godt skudd, som VIF-keeperen måtte gi retur på. Snorre fikk igjen betalt for sin innsatsvilje i denne kampen da han var frampå og kunne sette returen i åpent mål.

Vålerenga forsøkte det de kunne å komme tilbake i kampen for tredje gang, men nå hadde David og debutant Kristian fått finjustert samspillet i midtforsvaret, og Anton og Pålle var gode både defensivt og framover på backene. Midtveis i omgangen økte Oppegård ledelsen. Anders leverte ballen til Martin, som skjøt i det hjørnet VIF-keeperen var på vei bort fra. Dermed var 4-2 et faktum.

Nå hadde humøret i VIF-laget fått seg en knekk, og verre skulle det bli. En Oppegård-corner ble klarert ut mot Vålerengas venstreving, men Pålle skrudde på turboen og snappet ballen. Den omskolerte vingen raste framover fra sin høyrebackposisjon og viste at han ikke har glemt offensive kunster. Skuddet fra skrå vinkel spant inn i det lengste hjørnet og sørget for tremålsledelse.

Ikke lenge etter var det tid for scoring igjen. Henrik leverte en vending i vårsesongklasse og sendte VIFs forsvarer på god vei ut i skogen (pølsebua sto på andre siden av banen). Innlegget til Snorre var perfekt, og spissen kunne dermed putte sitt tredje for dagen.

Nå begynte lagledelsen å spekulere i om det var tid for å sette inn Øivind i stedet for Cato i mål, men ledelsen ble ikke vurdert som trygg nok. Og det var nok greit, for Vålerenga slo tilbake. Deres gode venstreving dro to kjappe dragninger på hjørnet av 16-meteren og sendte ballen i en vakker bue over Cato og inn i lengste hjørne.

Men Oppegård hadde kontroll. Kort tid etter slo Jørn en god corner. Henrik var høyt oppe på første stolpe og forvirret tydeligvis en VIF-forsvarer såpass at spilleren satte ballen i eget mål. "Vi fortsetter å kjøre innøvde trekk", var Davids kommentar. (Det er visst en stund siden vi har nevnt stillingen nå, og det er ikke umulig at noen har falt av. Derfor: Dette var 7-3-målet).

Selv om Olsen forble på sidelinja, var det et par Oppegård-spillere som fikk prøve seg i uvante posisjoner. Både Dynna og Snorre var innom venstrebackplassen etter at Anton måtte ut. Og Ingar fikk de siste ti minuttene som spiss, etter 60 minutters oppvarming over pølsegrillen i kiosken. (Bra jobba av både Ingar, Arvid, Håkon og Jan Thomas her!)

Kort tid før slutt syntes nok Martin at det var på tide med en dupper igjen. Fra langt hold (hva ellers?) sendte han av gårde et skudd. Ballen fikk en bue publikum på Greverud har sett før, og keeper rakk ikke tidsnok tilbake til mål. Dermed 8-3, som også ble sluttresultatet. Oppegård-spillerne kunne igjen ta bølgen foran publikum på Østre Greverud.


Kampfakta:
Oppegård - Vålerenga 3 8-3 (2-2)
Mål: Snorre Jensen (3), Martin Flatgård (2), David Breiby, Pål-Richard Larsen, selvmål
Gule kort: Ingen
Tilskuere: 30
Laget: Cato Hestnes - Pål-Richard Larsen, Kristian Holm, David Breiby, Anton Solhaug - Jørn Heggestad - Shakil Mohammad, Anders Dynna, Martin Flatgård, Anders Bille - Snorre Jensen
Benyttede reserver: Henrik Selnes, André Raastad, Ingar Navestad
Ubenyttede reserver: Svein Kirstistuen
Andre frammøtte: Arvid Yttervik, Kenneth Skoglund, Kim André Morton, Christian Bærland, Erling Ekroll, Håkon Mæland


Klikk her for flere bilder!

Det ble til slutt hockeysifre i dagens kamp mot Vålerenga 3 på Greverud. Kanskje ikke så rart, ettersom Vålerenga er en stormakt i norsk hockey. Men klubben satser også på fotball, og tredjelaget deres var slett ikke noe dårlig lag. Heldigvis var dette dagen da Oppegård virkelig fikk ting til å stemme, og dermed ble poengene igjen på Greverud.

Årets nest siste hjemmekamp (hold av 29/9 i kalenderen for den siste) begynte i et forrykende tempo. Vålerenga hadde forsterket laget betraktelig siden forrige møte, men Oppegård var med på notene fra start. Ballen gikk hurtig i begge lag, og allerede i åpningsminuttene viste lagene lovende takter rundt motstandernes 16-meter.

Mål ble det likevel ikke før på en corner etter cirka kvarteret. Snorre slo hardt inn, og på bakre stolpe gikk David opp og headet ballen kontant i nettet. Et vakkert mål, og Davids andre på to kamper.

Kort tid etter ble det balanse i regnskapet. Oppegård-forsvaret fikk ikke klarert en ball inne i feltet, og Vålerenga-angrepet lot seg ikke be to ganger. En spiss var kjapt på pletten, snappet ballen og satte den i nettet bak Cato.

Omgangen fortsatte i samme stil, med høyt tempo og flere gode kombinasjoner på begge lag. Men det manglet litt på presisjonen de siste meterne, slik at begge lags forsvar klarte å hindre store sjanser. Oppegår ville likevel mest, og etter hvert kom også belønningen.

Jørn spilte gjennom Martin med en god gjennombruddspasning, men avslutningen var ikke av vanlig Martin-klasse. Bille plukket imidlertid opp ballen nede ved dødlinja og sendte den inn i feltet igjen. Der lå (på bakken ja) Snorre og ble truffet i rumpa. Men selv om han var både nede for telling og truffet, klarte Snorre å stokke beina godt nok til at han liggende fikk pirket ballen videre inn i mål.

Kort tid etter så Oppegård ut til å ha økt ledelsen til 3-1. Et godt innlegg fra Bille traff Dynna få meter fra mål. Keeper hadde ikke sjanse på den knallharde headinga fra kloss hold, men assistentdommeren var oppe med flagget for offside. Bildet over er ikke akkurat tatt fra riktig vinkel, men i forhold til femmeterstreken ser det ikke ut som Dynna kan ha vært mye innenfor motstanderen da ballen ble spilt. I tillegg er det fullt mulig at Bille var lenger framme enn både Dynna og motstanderen da han slo innlegget.

Uansett var det i stedet VIF som fikk en opptur før pause. En lang ball inn fra venstre gikk over Oppegård-forsvaret, og en kjapp Vålerenga-spiss fikk tid nok alene med Cato til å plassere ballen rolig i hjørnet. Dermed gikk lagene til pause med 2-2.

Andre omgang startet omtrent som første sluttet, med høyt tempo og jevnt spill. Og en ny Oppegård-nedtur. Bille måtte nemlig ut med skade etter et spark i vrista få minutter ut i omgangen, men han fikk god behandling på sidelinja, så det er lov å håpe på at venstrevingen snart er tilbake på banen.

Oppegård fortsatte kjøret, og etter et kvarters spill, tok laget ledelsen for tredje gang i kampen. Henrik fyrte av et godt skudd, som VIF-keeperen måtte gi retur på. Snorre fikk igjen betalt for sin innsatsvilje i denne kampen da han var frampå og kunne sette returen i åpent mål.

Vålerenga forsøkte det de kunne å komme tilbake i kampen for tredje gang, men nå hadde David og debutant Kristian fått finjustert samspillet i midtforsvaret, og Anton og Pålle var gode både defensivt og framover på backene. Midtveis i omgangen økte Oppegård ledelsen. Anders leverte ballen til Martin, som skjøt i det hjørnet VIF-keeperen var på vei bort fra. Dermed var 4-2 et faktum.

Nå hadde humøret i VIF-laget fått seg en knekk, og verre skulle det bli. En Oppegård-corner ble klarert ut mot Vålerengas venstreving, men Pålle skrudde på turboen og snappet ballen. Den omskolerte vingen raste framover fra sin høyrebackposisjon og viste at han ikke har glemt offensive kunster. Skuddet fra skrå vinkel spant inn i det lengste hjørnet og sørget for tremålsledelse.

Ikke lenge etter var det tid for scoring igjen. Henrik leverte en vending i vårsesongklasse og sendte VIFs forsvarer på god vei ut i skogen (pølsebua sto på andre siden av banen). Innlegget til Snorre var perfekt, og spissen kunne dermed putte sitt tredje for dagen.

Nå begynte lagledelsen å spekulere i om det var tid for å sette inn Øivind i stedet for Cato i mål, men ledelsen ble ikke vurdert som trygg nok. Og det var nok greit, for Vålerenga slo tilbake. Deres gode venstreving dro to kjappe dragninger på hjørnet av 16-meteren og sendte ballen i en vakker bue over Cato og inn i lengste hjørne.

Men Oppegård hadde kontroll. Kort tid etter slo Jørn en god corner. Henrik var høyt oppe på første stolpe og forvirret tydeligvis en VIF-forsvarer såpass at spilleren satte ballen i eget mål. "Vi fortsetter å kjøre innøvde trekk", var Davids kommentar. (Det er visst en stund siden vi har nevnt stillingen nå, og det er ikke umulig at noen har falt av. Derfor: Dette var 7-3-målet).

Selv om Olsen forble på sidelinja, var det et par Oppegård-spillere som fikk prøve seg i uvante posisjoner. Både Dynna og Snorre var innom venstrebackplassen etter at Anton måtte ut. Og Ingar fikk de siste ti minuttene som spiss, etter 60 minutters oppvarming over pølsegrillen i kiosken. (Bra jobba av både Ingar, Arvid, Håkon og Jan Thomas her!)

Kort tid før slutt syntes nok Martin at det var på tide med en dupper igjen. Fra langt hold (hva ellers?) sendte han av gårde et skudd. Ballen fikk en bue publikum på Greverud har sett før, og keeper rakk ikke tidsnok tilbake til mål. Dermed 8-3, som også ble sluttresultatet. Oppegård-spillerne kunne igjen ta bølgen foran publikum på Østre Greverud.


Kampfakta:
Oppegård - Vålerenga 3 8-3 (2-2)
Mål: Snorre Jensen (3), Martin Flatgård (2), David Breiby, Pål-Richard Larsen, selvmål
Gule kort: Ingen
Tilskuere: 30
Laget: Cato Hestnes - Pål-Richard Larsen, Kristian Holm, David Breiby, Anton Solhaug - Jørn Heggestad - Shakil Mohammad, Anders Dynna, Martin Flatgård, Anders Bille - Snorre Jensen
Benyttede reserver: Henrik Selnes, André Raastad, Ingar Navestad
Ubenyttede reserver: Svein Kirstistuen
Andre frammøtte: Arvid Yttervik, Kenneth Skoglund, Kim André Morton, Christian Bærland, Erling Ekroll, Håkon Mæland


Klikk her for flere bilder!
0 Comments